Runar jaktet på noe som kunne bli en rekordsterk gjeninntreden i 2. divisjon med fire seire på rad, men mot Urædd ble overmakten litt for stor for laget fra Haukerød. Det ble seier 2 – 1 til gjestene.

Gjestene gikk ut i et forrykende tempo og dominerte totalt det første kvarteret. Det gikk da heller ikke mer enn ca. 13 minutter før det ble lagt et godt innlegg fra venstre til Thyra Stavrum like foran mål som hardt og kontant kunne sette ballen i mål med hodet til 0 – 1. Fullt fortjent så langt i kampen.

Etter scoringen jevnet spillet seg ut, men Urædd var hele tiden det dominerende laget. Hege Thon har vært plaget med kyssesyke, men kom inn etter ca. 30 minutter. En fysisk dårlig fungerende Thon greide aldri å markere seg i kampen, men viste glimtvis gode eksempler på at overblikket og den utsøkte pasningsfoten stadig er tilstede. Det siste fikk vi se umiddelbart etter at hun kom på banen da hun to ganger på rad åpnet forsvaret til Urædd med nydelige pasninger.

Andre omgang var bare syv minutter gammel da et frispark fra 20 meter gikk direkte inn over muren og over den for dagen meget gode, men litt for kortvokste, målvakten til Runar.

Runars målvakt Mia Becker ble litt for kort her og det står 0 – 2 etter frispark fra 20 meter.

Etter 62 minutter var et øyeblikks mangel på konsentrasjon i Urædds forsvar nok til at den ekstremt raske og svært iherdige angriperen til Runar Tina Dalgård kunne sette inn 1 – 2. Kampen jevnet seg ytterligere mer ut, men særlig nærmere en utligning kom man aldri.

Det hersker ingen tvil om at Runar er et solid lag som vil henge godt med i 2. divisjon. Dog, etter ni poeng på tre kamper og 14 – 4 i målforskjell ble vi faktisk overrasket over at man ikke var enda et hakk bedre.

Gjestene fra Telemark viste atter en gang at de holder god standard, men at de på ingen måte holder det samme jevnt høye nivået som de har hatt de tre siste sesongene. Alt tyder på at 2. divisjon avdeling II kan bli en svært så åpen affære i 2012.

Til “Fotball – jenter og damer” sier EIK Tønsberg trener Bjørn Lie at han var svært imponert over Fossum Skien som han syntes var meget gode mot EIK Tønsberg på tirsdag. Videre sier han at han forventer seg en jevn og spennende avdeling II i år, jevnere enn på flere år. Når det gjelder Runars kvaliteter sier han til oss at et lag som scorer fem mål mot Skarphedin i Bø, det skal man ha stor respekt for før møtet i Tønsberg tirsdag 22. mai.

“Slaget om Vestfold” synes også å bli en langt jevnere affære enn de fleste nok hadde sett for seg før sesongstart.

Fossum Skien har nå 10 poeng, Runar 9 og Urædd 8. Alle har spilt fire kamper.

Fredag 1.juni kl.11.00 blir det igjen konsert på Siljan Sykehjems kantine. Denne gangen får vi besøk av Frode Kvisvik. Han har vært på Fredagskafeen her før med “Alle tiders musikk” sammen med Nicolae Bogdan.Han er også kjent i distriktet med “To Vise Menn” der han holder konserter sammen med Lars Andre’ Tokheim.
Frode presenterer utvalgte viser og låter, noen er egenprodusert. Han synger og spiller gitar.
Vi gleder oss og håper på full kantine.
Konserten har fri entre og er sponset av Siljan Kommune.
Vi ønsker Frode velkommen hit.
Kafeen er åpen fra kl.10.30
Alle velkommen !

Gjerpen misjonskirke i Luksefjellveien nord for Skien sentrum er tilsluttet Det norske misjonsforbund (nettsted her). Menigheten har ifølge Forbundets oppslagsside 271 medlemmer. En informasjonsside på menighetens nettsted forteller fra menighetens og husets historie. Det ser ut til at menigheten planlegger nybygg (se også her).

Menigheten har også et leirsted i form av Luksefjell misjonshus.

Kapellet på Nordre gravlund

Nordre gravlund i Skien ble tatt i bruk i 1901, og kapellet ble oppført i 1920-årene etter tegninger av Gunnar Norby, ifølge Skien kommune, mens Skien kirkelige fellesråd opererer med 1933. Før den tid brukte man gravkapellet på Johannes kirkegård, som siden er revet etter å ha vært tilholdssted for Røde Kors noen år.

Kapellet har ifølge fellesrådet et enkelt trekors ved alteret og et ti stemmers Venheim-orgel fra 1984. Antall sitteplasser oppgis til 170. Det dreier seg om et murbygg med langkirkeplan.

Skien krematorium holdt opprinnelig til i kapellets kjeller, men i 2011-12 ble det oppført nytt krematoriebygg ved siden av kapellet med ny ovn og med livssynsnøytralt seremonirom, ifølge dette oppslaget hos fellesrådet. Arkitekt er Gunnar Dale, og ovnen er levert av TABO AB. Dato for åpning er fastsatt til 28. mars 2012, uten at undertegnede har sett reportasjer i nettmediene om at den faktisk har funnet sted. Etter Kirkegårdsforeningen å dømme er dette et av to krematorier i Telemark fylke. (Det andre er Tinn.) Opprinnelig var planen at Skien skulle være med og samarbeide om byggingen av det som kalles Vestfold krematorium, men byen trakk seg ut av det samarbeidet og oppførte altså nytt krematorium selv.

Grenland Ættehistorielag har både kart over gravlunden og lister over graver (inkludert slettede; basert på registrering i 1997).

Kapellet på Nordre gravlund	Kapellet på Nordre gravlund	Inngang til Nordre gravlund
Krematorium og kapell	Krematorium og kapell	Krematorium og kapell
Minnesmerke over krigsoffer

Og endelig var fredagen her.
Det var jammen på tide.
Godtfolk har ikke kunnet nyte noen skikkelig fridag nå siden… vel, altså siden i går.
Hipp hurra for den dagen forresten.
Spiller ingen rolle for meg hvilket vær det var. Selv om det regnet akkurat de minuttene jeg holdt tale i Brekkeparken. Da skulle det jo også bare mangle at jeg fikk skylden for det, med en så tvilsom geografisk bakgrunn som jeg har.
Men litt drypp, litt sol og mye moro oppveier alt som måtte komme av lavtrykk.
Og jeg elsker «søttendes» uansett.
Og 16. mai, for den del. Med fotball. Og fanteri. Og straffer som ikke burde vært dømt. Og straffer som burde vært dømt. Og ekteskap som blir inngått med 5000 forlovere på Falkum.
Det er mange som har gått på en smell 16. mai, men den smellen onsdag kveld var av de mer spektakulære. Det er hyggelig at kjærligheten får så mange vitner. Så all lykke ønskes Jeanett Tellefsen og Emil Sølyst som ga sine utvetydige ja i pausen i kampen mellom Odd og noen rogalendinger fra Sandnes-traktene.
Hos de to som giftet seg, ble det ganske sikkert en solid hjemmeseier. To svette omganger og noen gudsord i pausen må jo være en drøm for de fleste par.
Men, altså, dette med fridager nå på våren er egentlig nydelig. Ikke før har vi feiret en «helg» så er det helg igjen.
Og jeg vil helst beholde de dagene vi har. Mens danskene visstnok bestemte seg for å kutte et par «røde dager».
Den danske regjeringen har, sammen med fagbevegelsen, blitt enige om å droppe to årlige helligdager.
De mener at dette vil skape 20 000 ekstra arbeidsplasser og skaffe fire milliarder danske kroner til statskassen.
20 000 ekstra arbeidsplasser av at de som allerede jobber må jobbe mer?
Vel, akkurat det skjønner ikke jeg.
Men så er jeg ikke dansk heller.
Fra København høres det ut som om 2. pinsedag ryker.
I tillegg så er visst det danskene kaller «store bededag» i fare. Den feires fjerde fredag etter påske.
Personlig synes jeg fredager er fabelaktige. Også den fuktige utgaven som forekommer i Danmark. Men om regjering og fagbevegelse har bestemt seg, så er det vel ingen bønn.
Selv på store bededag.
Nå er i alle fall fredagen kommet til oss. Og åpnet.
Den kan verken dansker, regjering eller noen andre ta fra oss.
Den bør behandles med respekt.
Og konduite.
Om jeg får be…

Bildeserie med 27 bilder — bla ved å trykke på pilene

Noen bilder fra dagen vår.
Mange hadde funnet veien til torvet og skolen i år.
En fin dag, selv om det kom en liten byge.
Trykk på pilen i bilde og se noen av barna og voksne.

17.mai feiret Thomas og jeg som vanlig med en fisketur i vår frie natur, og til ære for dagen valgte jeg å prøve en Olsen først. Det er det nærmeste man kommer flagget i min flueboks.

Fisk fikk jeg ikke på den, eller noen andre mellom regnbygene, men kompisen knep en liten men vakker ørret på en gullhodenymfe.

Etiske investeringer.
Med alderen har dette med etiske investeringer blitt viktigere for meg.Dette har rett og slett med en innsikt om at midlene ikke altid helliger målet som er max avkastning.Etisk sett er dette et dilemma,da høy avkastning er bra for staten gjennom skatt og at man også har anledning til å gi bort penger til gode formål.
Etiske investeringer gjøres for min del mest gjennom enkeltaksjer,men også gjennom fond.Når man har annet arbeide som tar det meste av tiden,er man avhengig av veiledning fra andre når det gjelder å vurdere selskapenes etiske side.Oljefondet har sine etiske vurderinger og kan være et holdepunkt,men selv foretrekker jeg et noe strengere regelverk.Gjennom Storebrand har jeg med godt resultat investert i Delphi-fondene.Storebrand er strengere enn oljefondet på f.eks korrupsjon.Avkastningen her har også vært god.Jeg investerte rundt 40000kr i 1999,en investering som i dag står i ca 220000kr.Her er det viktig at en går inn og ut på nogenlunde rett tidspunkt.Man kan gå over i pengemarkedsfond når markedet ramler noe jeg har gjort noen ganger i disse fondene.Uten dette hadde nok avkastningen knapt vært halvparten.
En stor mangel for norske småinvestorer er at vi ikke kan investere i hedgefond i Norge.Dette er en merkelig regel fra Finansdepartementet da hedgefond gir stabilitet til en diversifisert portefølje ved at man har mulighet for å shorte.Etiske hedgefond som i alle fall lå på oljefondets standard hadde vært et ideelt inveringscase for den etiske investor.Det er mulig for en småinvestor å investere bakveien i hedgefondlignende fond gjennom Vital link.
Når det gjelder etiske investeringer i enkeltaksjer har jeg stor sans for å investere i små firmaer lokalt der en kjenner folk og hva de driver med.Firmaer i startgropen trenger såkalte»angel-investors» dvs investorer som er med helt fra starten før såkornfond og innovasjon Norge kommer inn.Lokale børser kunne være en ide å prøve ut på større steder for å få inn slik kapital.
Ellers mener jeg grunnfond i sparebanker stort sett kommer inn under begrepet etiske investeringer.Disse gir jo også bra utbytte og mange sparebanker støtter organisasjonslivet med betydelige beløp som gaver.
Til slutt vil jeg nevne Kolibri Kapital(mikrofinans) og Cultura bank der man også kan kjøpe grunnfond.I dette investerer jeg ikke for avkastningen sin skyld,men for samfunnsnytten som Kolibri og Cultura bank bidrar til.Det fins sikkert masse andre investeringer man kan gjøre der det etiske er ivaretatt,men det krever noe arbeid å orientere seg.Finanspressen er stort sett nokså ensidig opptatt av max avkastning.

Johannes kirkegård i Skien ligger i bydelen Marensro, ikke langt unna pinsekirken Tabernaklet.

Som for Lie kirkegård mangler det faktaopplysninger hos fellesrådet, men Grenland Ættehistorielag har et kart over kirkegården og har åpenbart registrert gravene på den (i 1997).

Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

Pensjonskostnadene for de private helseinstitusjonene øker. Regjeringen foreslår derfor å øke basisbevilgningen til regionale helseforetak med ytterligere 200 millioner kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å håndtere pensjonskostnadene til private institusjoner med avtale. Dette gjelder blant annet Betanien Hospital i Skien som driver med revmatologisk behandling og øyeavdeling.

Politikerlønnene i Skien blir belyst i Dagens TA.For et fotball-lag som går dårlig blir man enige om lønnsreduksjon.En bedrifts ledere gir avkall på bonuser og lønnspålegg når bedriften går dårlig.En kommune som går med underskudd år etter år burde nok gjøre noe lignende.DVS lederne bør se på sine egne lønninger og fryse-sette lønnen ned.Avlønning i det offentlige bør ikke være en slags trygdeordning der lønnen er hellig og ukrenkelig!

Om det er noen som tror at bøndene har det så godt, at de tjener fett, jobber lite og klager mye, så sier de faktiske tall noe annet. Bare siden 1990 har mer enn halvparten av gårdene i landet blitt lagt ned.
Den gangen var det om lag 100 000. Nå er tallet ned mot 45 000.
Og nedgangen stopper ikke.
Andre tall fra SSB viser at næringsinntekten for bønder er om lag 155 000. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er over 400 000.
Så jeg skjønner svært godt at våre bønder er frustrerte. På tross av det som ofte er oppleste og vedtatte fordommer i deler av befolkningen, er det altså slett ikke spesielt lukrativt å være bonde. Snarere det akkurat motsatte.
Med unntak av noen få svært velstående storbønder, er de fleste utøvere i primærnæringene hardt arbeidende folk som absolutt ikke kan dra inn millioninntekter.
Vel, vil kanskje noen si, hvorfor slutter de ikke med det da?
Til det er det et klart svar:
Det er akkurat det tusenvis av bønder gjør.
Men i tillegg til helt nødvendig matproduksjon så tar de også vare på kulturlandskapet så dette er ikke uproblematisk for landet. Kulturlandskapet er helt avgjørende for langt mer enn bare matproduksjonen.
Personlig mener jeg at uten bygdene våre dør det Norge vi kjenner.
Og uten bøndene våre dør bygdene.
Verken mer eller mindre.
Den politiske siden av dette er krevende. Med Senterpartiet i regjeringen ville jo man trodd at jordbruksoppgjørene, som det er brudd i nå, skulle gå noe smidigere. Med senterpartisten Lars Peder Brekk som landbruksminister, skulle man kunne forvente at man fant løsninger uten dramatikk.
Men dette handler om virkelighetsoppfatninger. Og et bilde som er ganske krystallklart utenfor Oslo, har en tendens til å bli uskarpt når man inntar regjeringens kontorer og limousiner.
Virker det som.
Poenget er at Brekk hevder at tilbudet i landbruksoppgjøret er «historisk bra». Og det er sikkert mulig å regne seg fram til noen prosentsatser og varianter som underbygger akkurat det. Men realitetene er at bøndene tjener såpass lite, jobber såpass mye, må investere og dermed ta så mye risiko at de rett og slett ikke orker å fortsette i yrket.
Og det har i stor grad med penger å gjøre.
Undersøkelser tidligere har nemlig vist at knapt noen yrkesgruppe trives så godt i jobben sin som bonden.
Det er vel og bra, men man kan ikke kjøpe diesel til traktoren, sko til ungene og øreringer til kona for trivsel.
Tallenes tale bør også regjeringen ta inn over seg. Når mer enn 50 prosent av våre gårder er nedlagt på drøye 20 år er det et signal som ikke er spesielt vanskelig å forstå.
Nå er det ikke slik at dette er et særnorsk fenomen. Nesten tvert om. Over hele verden, og i alle fall hele Europa, skjer mye av det samme.
Men det hjelper ikke norske bønder at franske bønder også har det vanskelig.
Regjeringen bør både, så snart som mulig, og på tross av at forhandlingene er brutt, signalisere et forbedret tilbud. De bør også jekke ned den litt selvgode retorikken sin på dette området.
I tillegg så bør man så snart så mulig sette i gang et arbeid med å finne ut hvordan vi kan redde jordbruksnæringen i landet vårt. Før det er for sent.
Man kan ikke forvente at folk skal leve av å være bønder om de får kraftige lønnstillegg ved å gå på Nav.

I går kveld var jeg på besøk hos en av Telemarks fine fotoklubber. På Mule Varde i Porsgrunn.
Det er ganske interessant og imponerende hvor mange utrolig flinke fotografer man har fått de senere årene.
En ting er det som står på side to i TA hver dag, som vel må være en av landets største fotoklubber med over 1650 medlemmer.
Men «alle» har jo blitt fotografer.
Og nesten alle tar ganske så gode bilder.
Dette handler selvfølgelig om teknikk. Også om teknikk. Det er så mye enklere, mer praktisk og billigere å ta bilder nå enn før at man må jo nesten bare gjøre det.
Et av elementene i det jeg viste fram for fotoklubben i går kveld var såkalte iphone-bilder. Også telefonene har nå såpass strålende innebygde kameraer, at mobilene, som de fleste har med over alt, er geniale til å fange opp ting som plutselig skjer når man ikke har med seg vanlig kamera.
Jeg så forresten i en reklame at noen av disse mobiltelefonene nå er bygget slik at man også kan snakke i telefon i dusjen.
Det er vel muligens å dra kommunikasjonsbehovet noe langt.
Om man ikke kan ta seg en dusj uten å snakke med noen på telefon, så spørs det om man ikke….dusjer for mye.
Eller kommuniserer for mye.
Muligens begge deler.
På den annen side ser jeg jo ikke helt bort fra at det finnes noen som bruker mobilen, nettopp til å ta bilder, i dusjen. Og om det er derfor man har fått laget vanntette mobiler med kamera.
Da er det vel også muligens litt lettere å forstå. Dette gjelder selvfølgelig folk som er spesielt opptatt av hygiene.
Og ikke bare sin egen.
Derfor sørger de for å bevise hvor godt de skrubber ryggen.
Og den slags.
Akkurat dette temaet snakket vi forresten ikke om på Mule Varde i går kveld. Kvelden var i grunn forbeholdt en annen type bilder.
Edvard Munch sa en gang at:
«Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett så lenge det ikke kan benyttes i himmel og helvete».
På den annen side er det ikke noe særlig å male i dusjen.
Så da går det vel sånn ca opp-i-opp-i-opp da da…?

Merk andre viktige datoer nederst av kunngjøringene.

Mandag 14. mai kl 19.00 – 21.00: Korøvelse

Tirsdag 15. mai kl. 18.00: Messe

Onsdag 16. mai kl. 11.00: Messe og formiddagstreff
Rosenkransen bes i kirken fra kl. 10.30.

Torsdag 17. mai kl. 18.00: Høymesse, (NB. Ikke messe kl. 1100)
Denne dagen er feiring av grunnlovsdagen, men det er også Kristi himmelfartsdag,
derfor feires høymessen kl.18.00.

Søndag 20.mai kl.09.30: Fromesse

Søndag 20.mai kl.11.00: Høymesse

Søndag 20.mai kl.13.00: Messe på polsk

Andre viktige datoer:
Torsdag 24. mai kl. 1900: Øvelse for 1. kommunion:
Lørdag 26. mai kl. 1100: 1.kommunion
Søndag 27. mai:kl.11.00: Dette er Pinsedag med høymesse

Vietnamesisk messe 10. juni er avlyst.